/en/
interpret
/de/
interpretieren vt
склонение/спряжение слова
глаголindicative. | ||||
---|---|---|---|---|
present | past | past frequentative | future | |
1p.sg. | interpretuoju | interpretavau | interpretuodavau | interpretuosiu |
2p.sg. | interpretuoji | interpretavai | interpretuodavai | interpretuosi |
3p.sg. | interpretuoja | interpretavo | interpretuodavo | interpretuos |
1p.pl. | interpretuojame, interpretuojam | interpretavome, interpretavom | interpretuodavom, interpretuodavome | interpretuosim, interpretuosime |
2p.pl. | interpretuojate, interpretuojat | interpretavot, interpretavote | interpretuodavot, interpretuodavote | interpretuosit, interpretuosite |
3p.pl. | interpretuoja | interpretavo | interpretuodavo | interpretuos |
subjunctive. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | interpretuočiau | interpretuotume, interpretuotumėm, interpretuotumėme |
2p. | interpretuotumei, interpretuotum | interpretuotumėte, interpretuotumėt |
3p. | interpretuotų | interpretuotų |
imperative. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | interpretuokim, interpretuokime | |
2p. | interpretuok, interpretuoki | interpretuokit, interpretuokite |
3p. | teinterpretuojie, teinterpretuoja | teinterpretuoja, teinterpretuojie |