/en/
interpret
/de/
interpretieren vt
склонение/спряжение слова
глагол| indicative. | ||||
|---|---|---|---|---|
| present | past | past frequentative | future | |
| 1p.sg. | interpretuoju | interpretavau | interpretuodavau | interpretuosiu |
| 2p.sg. | interpretuoji | interpretavai | interpretuodavai | interpretuosi |
| 3p.sg. | interpretuoja | interpretavo | interpretuodavo | interpretuos |
| 1p.pl. | interpretuojame, interpretuojam | interpretavome, interpretavom | interpretuodavom, interpretuodavome | interpretuosim, interpretuosime |
| 2p.pl. | interpretuojate, interpretuojat | interpretavot, interpretavote | interpretuodavot, interpretuodavote | interpretuosit, interpretuosite |
| 3p.pl. | interpretuoja | interpretavo | interpretuodavo | interpretuos |
| subjunctive. | ||
|---|---|---|
| sg. | pl. | |
| 1p. | interpretuočiau | interpretuotume, interpretuotumėm, interpretuotumėme |
| 2p. | interpretuotumei, interpretuotum | interpretuotumėte, interpretuotumėt |
| 3p. | interpretuotų | interpretuotų |
| imperative. | ||
|---|---|---|
| sg. | pl. | |
| 1p. | interpretuokim, interpretuokime | |
| 2p. | interpretuok, interpretuoki | interpretuokit, interpretuokite |
| 3p. | teinterpretuojie, teinterpretuoja | teinterpretuoja, teinterpretuojie |