/ru/
затянуть; затащить; задернуть; навлечь
/de/
1 (pvz., užuolaidas) zuziehen* vt 2 (dainą) anstimmen vt
склонение/спряжение слова
глаголindicative. | ||||
---|---|---|---|---|
present | past | past frequentative | future | |
1p.sg. | užtraukiu, užtraukau | užtraukiau | užtraukdavau | užtrauksiu |
2p.sg. | užtraukai, užtrauki | užtraukei | užtraukdavai | užtrauksi |
3p.sg. | užtraukia, užtrauko | užtraukė | užtraukdavo | užtrauks |
1p.pl. | užtraukome, užtraukiame, užtraukiam, užtraukom | užtraukėme, užtraukėm | užtraukdavome, užtraukdavom | užtrauksim, užtrauksime |
2p.pl. | užtraukote, užtraukiate, užtraukot, užtraukiat | užtraukėte, užtraukėt | užtraukdavote, užtraukdavot | užtrauksite, užtrauksit |
3p.pl. | užtrauko, užtraukia | užtraukė | užtraukdavo | užtrauks |
subjunctive. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | užtraukčiau | užtrauktumėm, užtrauktume, užtrauktumėme |
2p. | užtrauktum, užtrauktumei | užtrauktumėte, užtrauktumėt |
3p. | užtrauktų | užtrauktų |
imperative. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | užtraukim, užtraukime | |
2p. | užtrauk, užtrauki | užtraukit, užtraukite |
3p. | teužtraukia, teužtraukie, teužtrauko, teužtraukai | teužtraukie, teužtraukia, teužtrauko, teužtraukai |