|
|
|
|
литовский словарь / išgležti | | išglèžti (išglę̃žta, išglẽžo) šnek. žr. išglebti
склонение/спряжение словаглагол
indicative. |
---|
| present | past | past frequentative | future |
---|
1p.sg. | išglęžtu | išgležau | išgleždavau | išglešiu |
---|
2p.sg. | išglęžti | išgležai | išgleždavai | išgleši |
---|
3p.sg. | išglęžta | išgležo | išgleždavo | išgleš |
---|
1p.pl. | išglęžtam, išglęžtame | išgležom, išgležome | išgleždavome, išgleždavom | išglešime, išglešim |
---|
2p.pl. | išglęžtat, išglęžtate | išgležote, išgležot | išgleždavot, išgleždavote | išglešit, išglešite |
---|
3p.pl. | išglęžta | išgležo | išgleždavo | išgleš |
---|
subjunctive. |
---|
| sg. | pl. |
---|
1p. | išgležčiau | išgležtume, išgležtumėm, išgležtumėme |
---|
2p. | išgležtum, išgležtumei | išgležtumėt, išgležtumėte |
---|
3p. | išgležtų | išgležtų |
---|
imperative. |
---|
| sg. | pl. |
---|
1p. | | išgležkim, išgležkime |
---|
2p. | išgležki, išgležk | išgležkit, išgležkite |
---|
3p. | teišglęžta, teišglęžtie | teišglęžta, teišglęžtie |
---|
|