/en/
žr. sroventi
/de/
rieseln vi (h, s)
склонение/спряжение слова
глаголindicative. | ||||
---|---|---|---|---|
present | past | past frequentative | future | |
1p.sg. | sruvenu | sruvenau | sruvendavau | sruvensiu |
2p.sg. | sruveni | sruvenai | sruvendavai | sruvensi |
3p.sg. | sruvena | sruveno | sruvendavo | sruvens |
1p.pl. | sruvenam, sruvename | sruvenome, sruvenom | sruvendavome, sruvendavom | sruvensim, sruvensime |
2p.pl. | sruvenat, sruvenate | sruvenote, sruvenot | sruvendavote, sruvendavot | sruvensite, sruvensit |
3p.pl. | sruvena | sruveno | sruvendavo | sruvens |
subjunctive. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | sruvenčiau | sruventume, sruventumėme, sruventumėm |
2p. | sruventum, sruventumei | sruventumėt, sruventumėte |
3p. | sruventų | sruventų |
imperative. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | sruvenkime, sruvenkim | |
2p. | sruvenki, sruvenk | sruvenkit, sruvenkite |
3p. | tesruvena, tesruvenie | tesruvena, tesruvenie |