/ru/
взвизгнуть
/en/
give a scream/screech
склонение/спряжение слова
глаголindicative. | ||||
---|---|---|---|---|
present | past | past frequentative | future | |
1p.sg. | žviegteliu | žviegtelėjau | žviegtelėdavau | žviegtelėsiu |
2p.sg. | žviegteli | žviegtelėjai | žviegtelėdavai | žviegtelėsi |
3p.sg. | žviegteli | žviegtelėjo | žviegtelėdavo | žviegtelės |
1p.pl. | žviegtelime, žviegtelim | žviegtelėjom, žviegtelėjome | žviegtelėdavome, žviegtelėdavom | žviegtelėsime, žviegtelėsim |
2p.pl. | žviegtelite, žviegtelit | žviegtelėjot, žviegtelėjote | žviegtelėdavote, žviegtelėdavot | žviegtelėsit, žviegtelėsite |
3p.pl. | žviegteli | žviegtelėjo | žviegtelėdavo | žviegtelės |
subjunctive. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | žviegtelėčiau | žviegtelėtumėm, žviegtelėtumėme, žviegtelėtume |
2p. | žviegtelėtumei, žviegtelėtum | žviegtelėtumėte, žviegtelėtumėt |
3p. | žviegtelėtų | žviegtelėtų |
imperative. | ||
---|---|---|
sg. | pl. | |
1p. | žviegtelėkim, žviegtelėkime | |
2p. | žviegtelėki, žviegtelėk | žviegtelėkite, žviegtelėkit |
3p. | težviegtelie, težviegteli | težviegtelie, težviegteli |